Corona “fri”

Torsdag 12.mars «smalt» det. Treningssenteret måtte stenges kl 18, ungene skulle ikke på skolen på minst 14 dager. I tillegg stengte frisører, hudpleiere og en rekke andre aktører. Man fikk ikke samles i grupper og alt av møter ol ble avlyst. Jeg var på den ukentlige handleturen med min bestemor da vi opplevde et kaos på den lokale Coop-butikken. 

Vi jobbet oss igjennom handlelappen, mens spisse albuer kjempet om dopapir og hermetikk. 

Dopapir og hermetikk var det nordmenn hamstret i denne krisa, hvorfor er det ingen som forstår. 

Vel vi kom oss hjem med alt på lista, men det var en overveldende butikktur.

Jeg jobber deltid så jeg har dager hvor jeg får gjort ting hjemme, men jeg er jo som regel en bussy taximamma/mamma. Jeg har avtaler også som ukentlig fysio også. 

Pang, ingen kjøring. Ikke til og fra skole, ikke til venner og fysioen avbestilte timene på ubestemt tid. Svømmehallen er også stengt, så ingen svømming på meg heller. (Nå må jeg bruke skogen mere) 

Wow! Ingen avtaler... really?

Jeg har et iboende behov for å ha det ryddig og tenker at litt hver dag er tingen nå. 

Hester MÅ luftes om ikke annet for hundenes sin del, så det er et godt «morgenrituale» fremover tenker jeg. 

Ski og skøyter ble pakket bort, og jule/vinterbelysningen plukket ned!

God start på min mentale utfordring med folk hjemme 24/7. 

Jeg tenker også på mine selvstendige gründer venninner. Hudpleiere, frisører og kafé-eiere. 

Hva kan vi gjøre for disse?

Jeg tenker at for de som er stengt kan vi sparke i gang økonomien når de åpner igjen ved å handle varer og gavekort, i tillegg til å bruke de selv. 

Jeg deler flittig statusoppdateringene fra den lokale kafeen, selv om jeg selv ikke har vært der på et år.

De selger gaver og nystekte bakvarer og består av en fin bukett med damer. En av de mange ekstremt sårbare bedriftene i disse dager. 

14 dager uten svømming, fysio, kjøring og henting, barn hjemme (der har jeg eksepsjonelt god trening 🤣) 

blir utfordrende, koselig og annerledes.

Jeg har allerede «landet» litt i sofaen med TV hver kveld. Kompani Lauritzen og 71-grader nord er hyggelig familieunderholdning som virker beroligende på sjela. 

Vi er en familie som i utgangspunktet trives sammen selv om det blir utfordrende nok å gå oppå hverandre så har vi mere trening en de fleste. Tankene går til de med vanskelige familiesituasjoner. De med vold og alkohol i hjemmet. Folk som nå plutselig er «fanget» hjemme på et helt annet vis en til vanlig. Jeg håper det blir satt fokus på og at vi som medmennesker ringer en venn og sjekker at alt står bra til i den isolerte tiden vi går i møte. 

.