Fergen. 2 timer. Smekk full, dårligere ferge en båten til. Dårlig kiosk, mye folk. Vi holdt oss mye på dekk, mens de andre var inne i kjøligere luft. Kom i prat med en gresk jente, som var helt AMAZED over at jeg var bestemor 😇, og mor til liten og stor. Hun lånte meg en vifte da hun så jeg var varm og passet plassen vår på våre jevnlige «tokt» to gutter fra Argentina var også nysgjerrige på damen fra Norge.
Å komme av båten var et sant helvete. Bagasjen vår lå nederst og inne og alle var jo på vei «ut». Tragisk opplegg. Det var sjukt varmt og da jeg endelig fant mine 2 sekker og 2 bagger skullw det bæres av båten med en 2 åring som skrek etter sykkelen sin (som var pakket ned i en koffert). Føler meg som et overmenneske bærende på nærmere 40 kg i den varmen.
(Den andre veska henger bak den blå)
Jeg var så varm og sliten at jeg ble faktisk litt uvel.
En kranglete Bolt sjåfør og 1 time i bil ventet.
Svigersønnen kranglet greit tilbake så det løste seg på flyplassen.
Innsjekk og passkontroll i 40 varmegrader. Med ungen som ikke ville gå, og pikk pakk. Fikk litt bærehjelp men var mye håndbagasje på de andre også. I sikkerhetskontrollen skrek minstemann i ett fordi jeg satte han ned da jeg tok ting ut og inn av bagasjen. Litt seperasjonsangst på han der….
Slepe seg bort til gaten og verdens lengste og varmeste vei til flyet. Man må ha traller!!!
Endelig ombord i flyet, klikka det helt da setebeltet skulle på. Trass eller panikk? Aner ikke men han skrek hysterisk mens jeg prøvde å holde beltet på og ungen i setet. En mor på raden foran prøvde å avlede å hjelpe oss. Han var helt låst. Da flyvertinnene hadde satt seg tok jeg ungen på fanget under take off.
Så var jo ikke alt HAN ville se på ipad der. Flymodus og nedlasting….
Energinivået var høyt. Han sto bare å hoppet opp og ned i midtgangen.
Men vi fikk det til på et vis. Tegnesaker fra storesøster, melkesjokolade og potetgull kjøptw oss tid og bedre humør. Kort oppsummert. Han sov 3 av 13 timer🤪🤪🤪.
Ja det hele var et maraton.
Bar samme mengde i Gardermoen også der laaaaangt å gå!
Men godt å være på norsk jord selv om minsten bare ville tilbake til «hotellet».
Sliten men fornøyd gjeng kom seg hjem til Lommis og sovnet godt i egen seng etter en god dusj. Bagasjen to til frysing på trappa før ting blir båret rett i maskinen dagen etter.
Jeg har virkelig fårt slapper av. Lenge siden jeg har hatt den følelsen.
Når blir neste tur min tro?
