Med trolig influensa, kofferter og 2 barn var det ekstra stas å bruke 20 minutter på en krøttersti opp til et hotell som ikke hadde bookingen vår.
Hotellet var greit, men lå OFF. Det viste vi fra kartet, men at det ikke var vei (hadde slitt med moped også, ) samt at transporten til byen gikk sånn hver 3.time gjorde at jeg var rimelig glad da vi «måtte» bytte hotel dagen etter.
Formen min var elendig og jeg knasket piller så det holdt, men vi fikk både middag og massasje så ferien var offisielt igang. Hotellet vi skulle flytte til i morgen lå tilsynelatende langt mere sentralt. Litt gunstigere med to barn, dessuten orker jeg ikke at klokka skal styre ferien. I midten av desember følte jeg ar halve sjelen min dro til Phi Phi. Hun trengte å komme seg bort så en del av meg hadde vært på Phi Phi i flere uker da jeg selv ankom.
Jeg så for meg sjelen hoppe og danse av glede med bikintopp, omslagskjørt og solhatt da speedbåten nærmet seg. Etter noen tøffe måneder var hun klar for å ta imot resten av kroppen og få landet i kjente omgivelser. Dette var min 4.gang innom Phi Phi.
Hun (sjelen) smøg seg på plass i kroppen og nøt kveldssol og ro i en takknemlighet for muligheten for å komme seg vekk.
Kroppen var derimot langt fra frisk, så hun overbeviste den om at en tur til legen var på sin plass... det fikk bli når vi flyttet ned til byen. Roen varmen og stedet ellers var godt å lande på. Kun 7 bungalower, basseng og villmark.
Min 9.tur til Thailand var et faktum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar