Gravid, vår lille hemmelighet.

Jeg har ikke blogget mye det siste halvåret, noe og noe ligger lagret som kladder. Jeg kunne gått helt «influenser» og delt hver dag, hver plage, hver glede og hver tanke. En evig diskusjon om privatliv og det å dele. Jeg deler jo gjerne, men vet ikke om det alltid kommer noe godt ut av det. 

Jeg har måtte avbryte sent i et svangerskap tidligere og selv om jeg fikk en frisk sønn etter det, var angsten der fra starten. 

Jeg valgte igjen å ikke ta fostervannsprøve, men tok Nipt test, målte nakkefold og har vel tatt mellom 20 og 30 ultralyder. 

Gutten var like frisk hver gang. ❤️.

Jeg fant verdens hyggeligste gynekolog, i ettertid fant jeg ut at han er en av de mest populære i Oslo. Med god grunn. 

Når skrekken for at barnet ikke skulle være frisk var under kontroll, var det også en del som var redd det skulle gå galt underveis. 

Jeg håndterte det bedre en forrige gang. Men hadde milepæler som jeg satte meg i håp om at jeg skulle være mindre bekymret når de var nådd. 

Jeg skulte graviditeten godt med store gensere og stor jakke, selv på jobbens julebord, fortalte jeg det ikke. Svart kjole og mørke lokaler, holdt katten i sekken en stund til.  

Det var uansett litt koselig å ha denne hemmeligheten for seg selv. ❤️🙏. 

Det ga meg en ro, jeg kanskje trengte. Men på et tidspunkt kan man ikke holde sånt skjult lengre 🙈🤣.

Formen var egentlig bra. Jeg var sykt kvalm, men uten oppkast de 12-13 første ukene. Noen runder med sinnsykt hodepine. Ikke sykemeldt. Så fikk jeg bekkenløsning. Da jeg dro til Spania i november kunne jeg knapt gå, men med varme, hvile og en hjelpsom sønn kom jeg hjem bedre en jeg dro. 

Jeg red til jeg var ca 7 mnd på vei. Grusomt vondt å gå av, men gikk seg til etter noen minutter. 

Turer gikk jeg hver dag, men mer 5000 skritt i stedet for 10.000. Svømte gjorde jeg også når jeg fikk det til. 

Absolutt ikke så redd for diverse matvarer. Nå er jeg ganske kresen og spiser ikke så mye «farlig», men salami f.eks sluttet jeg ikke med. Ting jeg ikke gjorde var å farge håret, bleke tenner, og bruke mye forskjellig på huden. Jeg smurte meg vel ved behov med Moringa Body Butter, og deodoranten jeg bruker er «healthy» og aluminiumsfri. 

Spiste omega 3 og jod, i tillegg til multivitamin og ekstra sink, d-vit +++ 

Jeg fikk først corona i desember (2. gang på et år) og RS virus på slutten. Corona er som en mild sommerbris på vår familie, selv om jeg da kjører på med Beta glutaner, Quercetin , sink, Nac mm. 

RS derimot. Oh lord. Ungene hadde hostet i over 8 uker da jeg ble dårlig. Og om jeg ble dårlig. Jeg var hos legen fredag, legevakten natt til mandag og gyn mandag. 

Jeg hostet så jeg holdt på å kaste opp og skrekken var å hoste på seg brist i ribbeinet som dattern hadde gjort. 

Jeg hørtes ut som en kaffetrakter og gyn satte meg på pencillin selv om RS er et virus så blir det ofte en sekundær infeksjon. Vel etter et døgn var jeg noe bedre, men spiste amoxillin i 10 dager og lå RETT UT på sofa. ( Vi hadde testet meg så vi viste det var RS )

Så slutten av graviditeten var jeg helt i ro. Slet veldig med bekkenløsning så alt gikk litt trått. 

Som mange på min alder opplever,  så øker gjerne blodtrykket og faren for svangerskapsforgiftning mot slutten. Fordi gutten bikket 4 kg og blodtrykket mitt var høyt over tid ble det det besluttet å sette meg i gang. 

Det er en annen historie. 

Denne historien handler om graviditeten. Jeg koste meg max, koste masse med magen. Følte meg så heldig (og redd). 

Jeg spiste napoleonskake og ananas på boks, og fikk sett mer på Netflix en jeg har gjort på mange år. Jeg jobbet frem til 14 dager før permisjon da jeg ble sykemeldt med RS. 

Nå er gutten her og jeg koser meg, selv om jeg utålmodig venter på at kroppen spiller på lag. 6 uker skal man ta det pent etter keisersnitt og det er utfordrende.  ❤️👶🏼❤️

Det er en mental jobb jeg sikkert har godt av, å ta det med ro 🌟