Det dukker jevnlig opp diskusjoner om uføre. Det snakkes om folk som "tilsynelatende" er syke. Vi undrer, kritiserer og snakker om.
Jeg kjenner flere som kun viser sin gode side mot samfunnet, den dårlige postens sjelden på Instagram og Facebook.
Som med nyheter, og folk flest. Hva er det de vil vise?
Jeg har skrevet litt om dette før:
Bak en uføretrygd i Norge i dag ligger som regel åresvis med utredninger.
Det har blitt prøvd medisiner, trening, behandlinger og arbeidsutprøving.
De fleste går et år på sykepenger for så å gå over på arbeidsavklaringspenger. Egentlig begrenset oppad til 4 år, mange går dobbelt så lenge.
I den perioden må du hele tiden "bevise" at du ER syk. En kort bedre periode, kan ødelegge for deg. Hold deg for Guds skyld syk, hvis du er det.
Du blir sent fra den ene spesialisten, til den andre. Alle vil komme til bunns. Ingenting skal være uprøvd. Så når du tikker ut av Nav-kverna er du gransket både fysisk og psykisk. Du har testet lykkepiller og snakket med psykolog. Ja og kanskje et varierende knippe med saksbehandlere. Når de og legen din finner det passende å søke om uføretrygd, skal hele saken gjennomgås på nytt. Denne gang av NAVS egen lege. En som aldri har møtt deg. Da er du prisgitt at ekspertene du har møtt er gode på å skrive.
Nav har 8 måneder på å fatte et vedtak fra søknaden er registrert.
Etter 5,6,7,8-9 år, med redusert inntekt og redusert helse, faller avgjørelsen som gjør at du blir stemplet om du har gode dager etter dette.
Ufør er ikke det samme som lam fra livet og ned. Arbeidsevnen din er REDUSERT.
Ikke alle med 100% heller. Saksbehandleren, legger vekt på at du skal ha en restenergi ETTER jobb også. Du er ikke 100% arbeidsfør om du jobber 8 timer og blir liggende resten av dagen.
Man skal altså ha et liv ved siden av jobben. Det livet blir helt avgjørende når situasjonen endrer seg. Det å ha ork og mulighet til å være aktiv er super viktig.
Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå?
Her er en "verdt å lese" link.
Og denne:
Denne er til de flotte menneskene jeg kjenner, som sliter med helsa, men kanskje aller mest folks fordommer.
