Vitaminkonferansen Sandvika 2019

Foredrag med Dag Viljen Poleszynski, redaktør av Helsemagasinet og ernæringsfysiolog.

 Joakim Øien Iversen skal holde foredrag og være konferansier.

Dag drar oss igjennom hva staten prøver å fremme og deres meninger om kosthold og kosttilskudd.

Han kommer med flere eksempler på uttaleser fra flere ernæringsfysiologer. Felles for de alle er frykten for næringstett mat og kosttilskudd. 

Skolemedisin er symptomorientert. Leger er pålagt å behandle sykdommer, ikke holde folk friske eller bedre funksjoner. Leger har lite tid og vi som pasienter ønsker jo også raske resultater. Å få en kropp som er i ubalanse i balanse igjen tar tid. 

Leger som driver på et mere funksjonelt nivå må gå stille i dørene. det er små marginer for å miste lisensen. Altså det å drive med vitaminer og mineraler som ikke er dødelig ( alt kan man dø av for mye vann også), er en risiko for legene. Ikke tenke på alle de andre legene som skriver ut medisiner som tar livet av tusenvis hvert år.

Her er det ikke snakk om å bytte ut cellegift med vitmainer. For all del, men kanskje bruke jod før man får lavt stoffskifte eller struma, høydose b-vitaminer og sink mot pyroluri ol.

Personlig har jeg alltid vært opptatt av psykiske ubalanser, både når jeg en kort periode jobbet som akupunktør, men også nå når jeg ser tallene på hvor mange som sliter. 

En haug med unge jenter blir satt på lykkepiller og depresjon, angst og bipolare lidelser er veldig utbredt i dagens samfunn.  

Tenk om det er sånn at mange kunne fått hjelp kun ved enkle kostendringer og målrettet tilskuddsbehandling?

Hvorfor er motstanden mot kosttilskudd så stor mens synet på legemidler noe helt annet?

Noe annet Dag påpeker er at vi alle er forskjellige. Vi må finne ut hva hver enkelt trenger, og det varierer stort fra individ til individ.

Og det er individet det er snakk om.
Mine tanker er jo at det meste er best for hele populasjonen... ikke fokus på hvert individ. Noen trenger kjempedoser andre klarer seg med lite.

Han er innom både effekten av B3 Niacin, C-vitamin. Hvis mye av det som blir presentert stemmer så er det jo helt merkelig at bruk av disse vitaminene ikke er mere utbredt. Er det fordi de ikke kan patenteres?

Hvorfor skal det være så strengt å bruke høydose vitaminer (som ikke er dødelig) mens alkohol og tobakk selges som bare det?

Thailand 9.gang del 3

Flyttedag.

11-bilen ned til sentrum og tralle igjennom kjente trange gater. 

Hotellet var helt OK. Pool access var perfekt for enslig mor på tur. Vi delte en hard dobbeltseng og bode i den ene «enden» av Phi Phi . Jeg var klar for både lege og strand. 

Vi stoppet innom og fikk registrert meg inn. Det tok likevel så lang tid at jeg sa jeg kommer tilbake i kveld. Vi hoppet i en longtailbåt og kjørte til long beach. Phi Phi er full av turister og da spesielt fra1-0-17 når fergene opererer. Long beach var en roligere plass å dra til. 

Det ble litt krise da vi glemte igjen en bag med kamera, iPhone, powerbanker +++

Verdier for nesten 15.000kr lå på en av de hundrevis av longtailbåtene som finnes i området. 

Jeg tok det med ro. 1. Jeg har reiseforsikring, 2. Thaier er et ærlig folkeslag. 3. jeg hadde filmet når vi gikk ombord så jeg hadde også navn og nummer på båten. Hot tips! Ta alltid bilde av båten du drar med nettop av denne grunn. 

Vi slappet av, snorklet og spiste potetgull i sola.

Da vi hadde fått nok sol tok vi longtail tilbake. Jeg var hele tiden i vanvittig dårlig form, men bestemte meg for å gå hele stranda tilbake langs alle båtene som nå lå på land pga fjære. U henr sendte jeg på Mc Donald  (trist at den har kommet hit, men det er den reneste mest effektive jeg har vært på i hele mitt liv. 

I enden av stranda fant jeg båten. Ingen bag. Jeg spurte en som leide de ut og han pekte entusiastisk på politistasjonen.  Der inne var det store smil og stor spenning om alt var på plass. Det var det. Lykke!!!  Jeg ga 1000 bath i finnerlønn til den ærlige båtføreren

Kvelden ble avsluttet på «legevakten» der de testet både for influensa, streptokokker og tok bilde av lungene. Jeg hadde lungebetennelse. Ikke rart jeg hadde vondt og var dårlig. Oppi dette hadde vi gått nærmere 15.000 skritt. 

Slimløsende , hostedempende  preparater og en hestekur med antibiotika skulle gjøre susen! 

Jeg var «glad» det var noe som kunne behandles og at det ikke «bare» var et virus. 

Bedre dager i vente! 

Thailand 💖