Søk i denne bloggen

fredag 26. oktober 2018

Hva kan du gjøre for å hjelpe noen med panikkangst?

https://medium.com/@gtinari/how-to-handle-someone-elses-anxiety-or-panic-attacks-51ee63f5c23b.

Jeg sliter selv med perioder med panikkangst, og har lest side opp og side ned om alt jeg kan gjøre når jeg får det. Jeg har testet alt fra urter, blomstermedisiner, piller, meditiasjon, tapping, ol. For meg er det beste at mannen min holder rundt meg og sier at dette kommer til å gå bra. Du er ikke gal, det går over det er bare en fase.  

Jeg tror også at angst kan komme av ubalanser og jeg jakter på både fysiske og psykiske årsaker. Det kan du lese mer om i andre innlegg. 

 Jeg oversetter i korte trekk linken over til norsk for den som er interessert. Jeg tror mange av tipsene der kan være til hjelp under et anfall.

Det er hva du bør gjøre og hva du IKKE bør gjøre:

Det som kan hjelpe:

Minn personen på at den kan forlate stedet. De kan dra om de får panikk av noe, eller føler seg uttilpass. Tilby de gjerne skyss hjem. IKKE press de til å gjøre noe de ikke vil.

Forsikre dem om at det ikke er noe å være redd for. De som er midt i et panikkanfall klarer ikke å være rasjonelle, selv om det er ikke finnes noen reel grunn til å få panikk. Minn de på at de er helt trygge, og at du er der for å hjelpe de igjennom det.

Fortell at dette er bare midlertidig. Panikkanfall varer ikke evig. Påtross av den forferdelige mentale tilstanden den som lider er i, så er det trøstende å få høre at det går over.

Oppmuntre de til å puste. Det er vanskelig å puste ordentlig under et panikkanfall. Be de puste inn i 4 sekunder og ut i 4 sekunder. å puste hjelper, men kun om man gjør det "riktig"

Prøv å få til en samtale om noe som engasjerer. Hvis du er en venn av den som sliter, vet du sikkert hva som kan pirre personens interesse. Prøv å ta opp et tema helt tilfeldig. Ikke bombader en person med panikkanfall med en heavy samtale, men prøv sakte men sikkert å få interessen over på noe annet en panikken.

Bli hos dem. Hvis personen med panikk vil at du skal gå så er det som regel panikken som prater. Som regel blir panikkanfall verre om personen forblir alene, lidende med sine egne tanker. . Bli hos dem uansett hva.





IKKE GJØR DETTE:

Hvis du tror personen har symptomer på panikkanfall, men likevel sier at alt er ok, ikke ta det for god fisk. hvis du tror det er et anfall på vei så er det nok det. Behandle det som det.

Ikke be de om å roe seg ned eller slappe av. Det er en stor sjanse for at dette vil forverre angsten. Det er ikke noe så enkelt som å være i stand til å roe seg ned, eller slappe av, så ikke foreslå dette.


Du kan være sammen med noen som har sitt 37.panikkanfall hittil i år- Ikke tenk at nå har de blitt vant til det. Hvert eneste panikkanfall er like traumatiserende som det forrige. IKKE BAGATELISER DET:

Ikke bullshit, av typen: Se der er det en fugl, stirr på meg i 10 sekunder, lukk øynene og se for deg en vakker stjerne. NEI; NEI; NEI;.

Personen er fullstendig klar over at du prøver å avlede dem, det hjelper ikke i det hele tatt.

Ikke bli irritert eller dømende.
dette virker kanskje som en selvfølge, men det er viktig.

En av mine største redsler, er at når jeg har panikkanfall, er at jeg irriterer folk eller at de ikke skjønner. Selv om du skulle bli plaget / irritert, så tenk på at det er ikke i nærheten av hvor plaget personen med panikkanfall har det. Jeg blir flau av å gråte på storsenteret og føler meg som tidenes drama queen når det står på. 

Det viktigste ved panikkanfall og angst er at man kan omgås mennesker man er komfortable med og kan stole på.

Som en venn eller familiemedlem er du kanskje ikke klar over hvor mye det hjelper å høre: Det går bra, du er ikke fanget. De små tingene kan hjelpe veldig i en slik situasjon. '







Symptomer kan være så mangt. For min del varer det i flere timer om jeg ikke tar noe for det. 

Det finnes remedier på det amerikanske markedet, dessverre er ikke alle tillat i Norge. 


Husk at symptomene kommer fra kroppen selv. Personer med panikkangst kan ikke kontrollere hjerterytmen, svette, trykkfølelse i brystet med mer. 










søndag 14. oktober 2018

Støtte til de som ikke tåler mel.

Det har vært et ramaskrik den siste uka, etter at regjeringen la frem forslag om kutt i støtten til de med cøliaki. 

Jeg kan nok risikere å bli upopulær av mine syn på saken, fordi jeg synes at det ikke er en felles oppgave å dekke inn den ekstra kostnaden det (KAN) medføre å leve glutenfritt. 

Jeg skriver KAN, fordi hvis man lever naturlig glutenfritt, bruker grønnsaker, potet, ris og maismel kan man leve veldig billig, selv som glutenallergiker. 

Det er erstatningsproduktene som er dyre. Brød, pizza, boller og kaker koster mange gangen alternativet med gluten koster. 

Det er ingen menneskerett å spise brød, men det har mye med hva vi er vant til å spise, og pizza, pastaplater pannekaker er populært hos barna. Det er kjipt å ikke spise hva alle andre spiser. 


Prisene på glutenfri mat i Norge er kunstig høyt. Mange av de samme produktene selges til halve prisen i Sverige. 
Kan det ha noe med at produsentene kan sette opp prisene fordi de vet at de KAN? 

Jeg tipper markedet må sette ned prisene for å kunne fortsette å få solgt varene sine. Kanskje dette blir en velsignelse og ikke en forbindelse? 
At resultatet blir RIMELIGERE glutenfrie produkter? 

En annen ting jeg undres over er hvorfor akkurat denne gruppen skal få tilskudd?  Hva med de som må leve melkefritt, soyafritt, nøttefritt osv? De med IBS, som må følge en lav Fod Map diett, de får ikke tilskudd. 

I vår husstand kunne vi etter de gamle satsene cashet inn 6000 kr i mnd. Det er klart at det gjør vondt å ikke få den ekstra skattefrie «inntekten» 

Er det statens ansvar? Hvor skal det begynne og hvor skal det slutte? Medisiner på blå resept? Tilskudd til mat? Avlastning? 


Det er klart mange er avhengige av støtte, men hvis støtte øker prisene, så blir jo effekten feil. Hvis produsenter av glutenfrie produkter vil få dem solgt så må det være til en pris folk har råd til å betale.