Hva kan du gjøre for å hjelpe noen med panikkangst?

https://medium.com/@gtinari/how-to-handle-someone-elses-anxiety-or-panic-attacks-51ee63f5c23b.

Jeg sliter selv med perioder med panikkangst, og har lest side opp og side ned om alt jeg kan gjøre når jeg får det. Jeg har testet alt fra urter, blomstermedisiner, piller, meditiasjon, tapping, ol. For meg er det beste at mannen min holder rundt meg og sier at dette kommer til å gå bra. Du er ikke gal, det går over det er bare en fase.  

Jeg tror også at angst kan komme av ubalanser og jeg jakter på både fysiske og psykiske årsaker. Det kan du lese mer om i andre innlegg. 

 Jeg oversetter i korte trekk linken over til norsk for den som er interessert. Jeg tror mange av tipsene der kan være til hjelp under et anfall.

Det er hva du bør gjøre og hva du IKKE bør gjøre:

Det som kan hjelpe:

Minn personen på at den kan forlate stedet. De kan dra om de får panikk av noe, eller føler seg uttilpass. Tilby de gjerne skyss hjem. IKKE press de til å gjøre noe de ikke vil.

Forsikre dem om at det ikke er noe å være redd for. De som er midt i et panikkanfall klarer ikke å være rasjonelle, selv om det er ikke finnes noen reel grunn til å få panikk. Minn de på at de er helt trygge, og at du er der for å hjelpe de igjennom det.

Fortell at dette er bare midlertidig. Panikkanfall varer ikke evig. Påtross av den forferdelige mentale tilstanden den som lider er i, så er det trøstende å få høre at det går over.

Oppmuntre de til å puste. Det er vanskelig å puste ordentlig under et panikkanfall. Be de puste inn i 4 sekunder og ut i 4 sekunder. å puste hjelper, men kun om man gjør det "riktig"

Prøv å få til en samtale om noe som engasjerer. Hvis du er en venn av den som sliter, vet du sikkert hva som kan pirre personens interesse. Prøv å ta opp et tema helt tilfeldig. Ikke bombader en person med panikkanfall med en heavy samtale, men prøv sakte men sikkert å få interessen over på noe annet en panikken.

Bli hos dem. Hvis personen med panikk vil at du skal gå så er det som regel panikken som prater. Som regel blir panikkanfall verre om personen forblir alene, lidende med sine egne tanker. . Bli hos dem uansett hva.





IKKE GJØR DETTE:

Hvis du tror personen har symptomer på panikkanfall, men likevel sier at alt er ok, ikke ta det for god fisk. hvis du tror det er et anfall på vei så er det nok det. Behandle det som det.

Ikke be de om å roe seg ned eller slappe av. Det er en stor sjanse for at dette vil forverre angsten. Det er ikke noe så enkelt som å være i stand til å roe seg ned, eller slappe av, så ikke foreslå dette.


Du kan være sammen med noen som har sitt 37.panikkanfall hittil i år- Ikke tenk at nå har de blitt vant til det. Hvert eneste panikkanfall er like traumatiserende som det forrige. IKKE BAGATELISER DET:

Ikke bullshit, av typen: Se der er det en fugl, stirr på meg i 10 sekunder, lukk øynene og se for deg en vakker stjerne. NEI; NEI; NEI;.

Personen er fullstendig klar over at du prøver å avlede dem, det hjelper ikke i det hele tatt.

Ikke bli irritert eller dømende.
dette virker kanskje som en selvfølge, men det er viktig.

En av mine største redsler, er at når jeg har panikkanfall, er at jeg irriterer folk eller at de ikke skjønner. Selv om du skulle bli plaget / irritert, så tenk på at det er ikke i nærheten av hvor plaget personen med panikkanfall har det. Jeg blir flau av å gråte på storsenteret og føler meg som tidenes drama queen når det står på. 

Det viktigste ved panikkanfall og angst er at man kan omgås mennesker man er komfortable med og kan stole på.

Som en venn eller familiemedlem er du kanskje ikke klar over hvor mye det hjelper å høre: Det går bra, du er ikke fanget. De små tingene kan hjelpe veldig i en slik situasjon. '

Symptomer kan være så mangt. For min del varer det i flere timer om jeg ikke tar noe for det. 

Det finnes remedier på det amerikanske markedet, dessverre er ikke alle tillat i Norge. 

Husk at symptomene kommer fra kroppen selv. Personer med panikkangst kan ikke kontrollere hjerterytmen, svette, trykkfølelse i brystet med mer. 

Støtte til de som ikke tåler mel.

Det har vært et ramaskrik den siste uka, etter at regjeringen la frem forslag om kutt i støtten til de med cøliaki. 

Jeg kan nok risikere å bli upopulær av mine syn på saken, fordi jeg synes at det ikke er en felles oppgave å dekke inn den ekstra kostnaden det (KAN) medføre å leve glutenfritt. 

Jeg skriver KAN, fordi hvis man lever naturlig glutenfritt, bruker grønnsaker, potet, ris og maismel kan man leve veldig billig, selv som glutenallergiker. 

Det er erstatningsproduktene som er dyre. Brød, pizza, boller og kaker koster mange gangen alternativet med gluten koster. 

Det er ingen menneskerett å spise brød, men det har mye med hva vi er vant til å spise, og pizza, pastaplater pannekaker er populært hos barna. Det er kjipt å ikke spise hva alle andre spiser. 

Prisene på glutenfri mat i Norge er kunstig høyt. Mange av de samme produktene selges til halve prisen i Sverige. 

Kan det ha noe med at produsentene kan sette opp prisene fordi de vet at de KAN? 

Jeg tipper markedet må sette ned prisene for å kunne fortsette å få solgt varene sine. Kanskje dette blir en velsignelse og ikke en forbindelse? 

At resultatet blir RIMELIGERE glutenfrie produkter? 

En annen ting jeg undres over er hvorfor akkurat denne gruppen skal få tilskudd?  Hva med de som må leve melkefritt, soyafritt, nøttefritt osv? De med IBS, som må følge en lav Fod Map diett, de får ikke tilskudd. 

I vår husstand kunne vi etter de gamle satsene cashet inn 6000 kr i mnd. Det er klart at det gjør vondt å ikke få den ekstra skattefrie «inntekten» 

Er det statens ansvar? Hvor skal det begynne og hvor skal det slutte? Medisiner på blå resept? Tilskudd til mat? Avlastning? 

Det er klart mange er avhengige av støtte, men hvis støtte øker prisene, så blir jo effekten feil. Hvis produsenter av glutenfrie produkter vil få dem solgt så må det være til en pris folk har råd til å betale. 

Depressjon

Personlig liten erfaring, men det er mange som sliter. Helt vanlige mennesker. Mammaer, naboer, ungdommer og barn. Som nevt i den første bloggposten ville jeg gjort alt for å sjekke opp det fysiske. 

D-vitamin? Her finnes det hauger med eksempler på deppa mennesker som har sett «lyset» igjen etter litt store doser vitamin D. Ikke slå deg til ro før nivåene dine bikker 100 hvis du har litt depressive tendenser. Ta gjerne solarium en gang eller to i uken og kjøp de sterkeste D-vitaminene de har i butikk. 

B-vitamin. B12 er de fleste leger flinke til å sjekke, ikke alltid så gode på folat. Amerikanerne mener nivået bør være over 17. Noe som er mye høyere en minste målet innenfor normalen i Norge. 

Jeg ville kjøpt et godt vitamintilskudd, et B-vitaminkompleks på Iherb dosene er ofte 10-100 ganger høyere en det du får i Norge. 

Sjekk nivået i blodet. Stiger det ikke kan det tenkes at det et tarmen/oppraket det er noe galt med og du må kanskje ta det i sprøyteform. 

Stoffskifte. Kanskje mest av alt for lavt vil kunne gi symptomer på depressjon. For mange har livet snudd etter å ha fått medisiner og et normalt stoffskifte igjen. 

Hormoner. Før en humørkalender. Skriv opp humør, vær og hvor du er i syklusen. Mange sliter med alvorlig Pms og kan bli depressive på bestemte tider i mnd. Se om depresjonen følger et mønster. Bruker du hormonell prevensjon prøv å slutte eller bytte til noe annet. 

Værsjuke kan mange også være. Se om humøret ditt påvirkes av været. 

Vet man at regn er en utfordring kan man ta forholdsregler og planlegge trening og solarium på de fuktigste dagene. 

Omega 3. Ta tilskudd! Rett og slett og uansett. 

Mat, det er opp og vedtatt at deprimerte har et dårligere kosthold en resten av befolkingen. Hva kommer først, høna eller egget? 

Uansett vil det ligge litt mestring i å spise sunt. Frukt, grønnsaker og proteiner. Helst animalske. Det er vanskelig å få i seg fullverdige proteiner på en vegansk diett og vi tar lun opp 10% av omega 3 fra planter. Du må ikke spise kjøtt. Fisk eller egg er supre proteinkilder. 

Gluten og kasein kan for mange gjøre noe med psyken. Jeg selv blir trøtt og i dårlig humør av hvete. Barna våre blir veldig destruktive og depressive. Peptider i melk og mel KAN kødde til i hjernen din. 

Jeg ville anbefalt et paleokosthold både preventivt og for p behandle. Et næringsrikt kosthold helt uten korn og melkeprodukter. 

Trening. Bevist at det virker, men da må det gjøres. Begynn med en runde rundt huset om livet er helsvart, øk på etterhvert. Kroppen produserer dopamin, serotonin og endorfiner under trening. Klarer du det gjør det!

Terapi. Hjelp til å stokke tanker, akseptere tingenes tilstand og øve på nye tankemønstere. 

Her må du finne en du liker. Både vi og terapeutene er forskjellige. 

Sosiale settinger. Mange deprimerte har kanskje problemer med det sosiale. Enten fordi de trekker seg vekk eller fordi de sliter med relasjoner. 

Å være ensom er vondt. Er man i mangel på gode eller nok venner, oppsøk andre arenaer. Still som frivillig i et suppekjøkken, prøv deg som besøksvenn, bli med på et yoga eller livsstilsendringskurs. Det å møte og omgås andre mennesker er helt essensielt. Det å glede noen andre kan gjøre mye for selvfølelsen. Du blir viktig for noen. 

Medikamenter prøv om du føler det er rett. For mange får en bedre hverdag. Vær oppmerksom på stemningsleiet. Blir du enda mere depressiv? Tenker du at verden ville vært bedre uten deg? Hvis dette gjør det være stopp! Allier deg gjerne med de rundt. Endringene er ikke alltid så lette å oppdage. 

Mindfullness. Det kan jeg svært lite om, men det har beviselig effekt. Skaff profesjonell hjelp til å trene på dette. 

Hvis alle disse tiltakene er prøvd, og ingenting hjelper, så vet ikke jeg. Uansett ikke gi opp. Hvis du har vært lykkelig før, så kan du bli det igken.  Man må bare knekke sin kode for å få kropp og sjel i balanse igjen. 

http://kristianhall.no/2018/04/03/10-ting-du-kan-gjoere-for-en-som-er-deprimert/#

Verdens dag for psykisk helse

Som de så fint sier, det er noe vi alle har. Psykisk helse, om den er god eller ei er vel spørsmålet.

Kommer du til legen med mistanke om depresjon eller angst er lykkepiller et vanlig tiltak.

Jeg tror begge disse tilstandene bygger på ubalanser i kjemien i kroppen. Klart at traumatiske opplevelser ol kan trigge dette, men jeg tror at årsaken kan være like sansynlig fysisk som rent psykisk.


Hvor trist er det ikke om man ligger deprimert på sofaen grunnet lave D- vitamin-nivåer, lavt stoffskifte eller lite testosteron?

Kanskje angsten din skyldes høyt stoffskifte?

Nå har legene blir flinkere til å teste stoffskiftet og vitaminstatusen til folk, men hva om du er innenfor "normalen" Jeg leser meg alltid opp på amrikanske mål. De er mere opptatt av OPTIMALE verdier, ikke bare verdier som er der at du unngår alvorlig sykdom.

Dessuten kan et nivå innen for "normalen" ikke være godt nok for deg og din kropp.

Mange trenger et vist nivå av B12 eller D- vitamin for å føle seg friske, og det nivået kan være langt over minimumet legene går ut i fra.


Hvis du plutselig blir depressiv eller angstfull og ikke riktig kan henge det på noe som har skjedd (traumer eller lignende) ville jeg undersøkt det nærmere. Ikke for det, har du opplevd traumer ol så er en kropp i balanse lettere å ha på lag om man har angst eller depresjon latent.


Lykkepiller kan sikkert være helt nødvendig og livreddende for mange, mens andre utvikler selvmordstanker og blir enda dårligere. Hvordan skal man skille mellom disse?

Jeg tror absolutt alle har godt av timer hos en god terapeut eller psykolog, men det hjelper ikke å puste seg igjennom hverken angst eller depresjoner om hjernen ikke har nok Omega 3, vitamin D eller du har stoffskifte problemer.


Så hvor starter man ?

Jeg ville enten startet hos fastlegen, men kanskje aller helst en funksjonell lege. En som ser litt større på ting, sammenhengen mellom østrogen og stoffskifte f.eks.

Det meste henger sammen, og at verdier som er innenfor "normalen" nødvendigvis ikke er gode nok for at du skal føle deg fin.


Test:
Det meste staten betaler for. Både B12 og B9, test alle varianter av stoffskifte. Viste du forresten at høyt stoffkskifte kan gi deg både lavt kolsesterol og lave trigryselider? At disse "sunne" lave verdiene kan skyldes sykkdom? At for høye jernlagre kan komme av høyt stoffskiftet? Sammen med det tynne håret ditt, de ekstra hjerteslagene og østrogendominansen din kan alt henge sammen.


For høye eller for lave kortisolnivåer kan også gi både angst og depressive symptomer.

Alt dette finner jeg så interessant! Ja for ikke å snakke om gluten og kasein.

To proteiner som kan fucke opp en hver stabil psyke om man er diponert.

Flere av disse sammenhengene vil jeg nå fordype meg i.

Over 300.000 nordmenn går på lykkepiller. Hvorfor er så mange deprimerte og sliter med forskjellige psykiske lidelser? Og hvorfor er det "verre" å ha en psykisklidelse en en annen sykdom?

Er det fordi de fleste fortsatt tror og mener at psyken kan man i større grad styre selv?

Sannheten er at psyken kan blir like syk som resten av kroppen, men den kan også fikses. Da kanskje ikke med lykkepiller, med mindre du lider av mangel på lykkepiller, men ved å finne den fysiske årsaken om det er det det er og prøve å rette opp den...


Vanvittig spennende tema.